Ti år etter 22. juli blir flere anmeldt for hatkriminalitet. Likevel blir ikke flere dømt. Antirasistisk Senter mener terskelen er for høy.
Har du blitt utsatt for hatefulle ytringer, trusler, eller annen hatkriminalitet? Les her om hvordan du anmelder.
Vi minnes Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, og vi fortsetter kampen.
Det er viktig å huske at hatefulle ytringer ofte er straffbart, sier Rune Berglund Steen.
Antall anmeldelser doblet i løpet av fem år.
«Kom dere hjem», sa han før han spyttet på venninnen min og gikk videre.
Politiets hatkrimrapport viser en økning i registrerte hendelser. Flere av eksemplene som gis er grove.
Tirsdag 3. april skal det ha vært et rasistisk angrep mot et barn på en buss i Skien. Saken er senere henlagt.
Oslo tingrett har de siste årene kommet med en rekke domfellelser i saker som gjelder hatkriminalitet.
– Jeg ville ikke ha anmeldt det hvis ikke politiet sto noen meter unna. Derfor tror jeg at det er store mørketall i dette feltet. Sånn sett er det bra at en egen gruppe i politiet har fokus på det. Nå burde straffen for slike ytringer vært høyere, men det er jo en ok start, sier Joao Dos Santos, som var utsatt for hatkriminalitet, til Aftenposten.
Antirasistisk Senter har laget en kampanje mot hatkriminalitet. Denne består av plakat og informasjonsfolder i tillegg til registreringsskjema og informasjon på nett.
«En del som er med på marsjene er nok vanlige mennesker, men vi vet at flere nynazister og voldsdømte deltar i aktivitetene til gruppen, noe som ikke inngir til tillit,» skriver Shoaib Sultan i Dagsavisen nye meninger.
«Vi har lovgivning mot hatefulle ytringer. Men vi må også bruke andre virkemidler enn politi og påtalemyndighet i kampen mot ytringer som fôrer hatet, stigmatiserer svake grupper og bygger fiendebilder,» skriver Ervin Kohn på Verdidebatt.no.
– Man kan nesten ikke gjøre noe feil, men det er en test man ikke bør stryke på for å si det sånn. Det kan bety utrolig mye for den det gjelder at noen stiller opp og viser at de ikke er alene, sier Rune Berglund Steen til Fredrikstad blad. Oppfordringen går til alle som blir vitne til rasisme: vis at du står på offerets side, verbalt eller fysisk.
«Man må gjerne debattere hatytringer, lov og rett. Man burde kunne forvente at sentrale og innflytelsesrike samfunnsaktører som Fritt Ord-direktør og Aftenposten-spaltist Knut Olav Åmås vet bedre enn å spre myter om bakgrunnen for norsk og internasjonal lovgivning og rettspraksis på dette felt slik han gjør i en kommentar i Aftenposten 24. januar 2016,» skriver Sindre Bangstad i samarbeid med Ervin Kohn i Dagsavisen.
– Det er så mange av dem at man ikke kan anmelde alle. Rettsapparatet kan ikke håndtere alle. Derfor er det riktig at politiet snakker med dem, sier Rune Berglund Steen til nrk.
– Jeg tror ikke Odins sønner står foran et stort gjennombrudd i Norge, men Anders Behring var alene. De tre som drepte Benjamin Hermansen var bare tre de også. At hatet piskes opp og legitimeres, kan føre til at enkelte med sterke negative holdninger føler seg berettiget til å handle, og det er vi redd, sier Mari Linløkken til Dagbladet.
– Politiet trenger bedre rutiner, og det trengs en felles, nasjonal definisjon av hatkriminalitet som vi kan jobbe ut fra, sier Rune Berglund Steen til Vårt Land.
Minnemarkering på Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar. H.K.H. Kronprins Haakon deltar. Markeringens hovedtaler er Erna Solberg. Deretter servering av suppe, og foredrag ved historiker Bjørn Westlie og sang ved koret Dissimilis.
– Artikkelen det linkes til her gir ingen dekning for å påstå at et helt folk har en gjennomsnitts-IQ som grenser mot funksjonshemning. En slik framstilling er sjikanerende og vil øke fordommene mot syrerne. Det er egnet til å begrense deres muligheter til full deltakelse i samfunnet, sier Mari Linløkken til Dagsavisen Fremtiden.
Dagbladet henviser på lederplass 29. desember til at Antirasistisk Senter for første gang har anmeldt enkeltpersoner for hatefulle ytringer på Internett.